Kvelden har senka seg, og eg føler for å skrive nokre ord i den elektroniske dagboka. Det kan vere godt for andre å høyre om korleis det står til bak fasaden i Strangehagen.
Kjetil er ute for kvelden. Han skal leie eit religiøst møte med borgerlige konfirmantar som vikar for ei på faget sitt. Sigrid heiter ho, og er frå Austlandet. Håkon har bestemt seg for å være heime i kveld, og sit i godstolen og les "Bissie". Det er ei bok i Religionshistorie som omhandlar samanes dyreritualer (eller 'riter' som Håkon kallar det) i Mesopotamia (tids- og geografisk område samtidig). Han sit med eine beinet over det andre, godt henslengt, og biter litt på fingerneglene sine. Dette er eit godt teikn på at Håkon slappar av. Samelitteratur formeleg flyt inn i hjernen hans og dannar bilder som han drøymer om når han legg seg på loftet ca. kl 23.35 kvar kveld.
Men denne kvelden er spesiell. Eg har litt vondt i kroppen (mogleg pga jubileumshelga) og føler meg litt skral. Etter solid oppvask på kjøkenet fant eg ein dråpe styrkedrikk med namnet Tomte Gløgg i hylla. Denne har eg no kokt opp, og det er godt med noko varmt i magen for våre to venner i Strangehagen. Det er til og med ein dråpe igjen til Kjetil dersom han kjem heim frå konfirmasjonsleir i tide.
Det er denne stunda som vert kalla "lesetime" i Strangehagen. Vi skrur av kvardagens kjas og mas og tar eit djupdykk i aktuell pensumlitteratur. Håkon med sameboka og eg med logistikken. Det er for det meiste stille med unntak av eit og anna spørsmål eller artighet frå ein av oss. "Bjønen var ansett som et mektig dyr fordi han kunne stå på to bein som menneska". "Ved hjelp av Centre of Gravity-metoden kan ein beregne beste lagerlokalisering på bakgrunn av kjøredistansar og etterspørsel".
Så sit vi der. Mr. Blupp også, men stuva bort i eit hjørne. Ute er det kveld. I morgon er det fredag, lesesal og graut i kantina. Livet går sin gang.